DESCARTES.

Renè Descartes (1596 - 1650) var en fransk matematiker og filosof. Han ble født 31. Mars i La Haye en Touraine, som nå kalles Descartes. Han studerte logikk, filosofi og matematikk, og tok eksamen i juss. Han levde i en tid da naturvitenskaper som fysikk og matematikk hadde stor framgang. Renè ville utforske om man kunne bruke matematiske metoder på områder hvor vi søker kunnskap, for å finne en sikrere "sannhet". Han hadde begynt å tvile på hva vi kan si med sikkerhet på grunn av undersøkelsene. Man kan tvile på nesten alt, ifølge Descartes, man blir narret av sansene, bevis er ofte falske, man vet heller kanskje ikke om man er våken eller drømmer, men han var sikker på en ting, at han tenker. Derfor kom han frem til utgangspunktet man må bygge alt på, "jeg tenker, altså er jeg". Med dette utgangspunktet skulle han begynne å bygge opp verden igjen ved hjelp av "fornuften". Han mente at vi skulle bruke de matematiske metodene i alle situasjoner når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere ned til de enkleste spørsmål, bevise og sammenføye bit for bit, slik som matematikken. Denne kunnskapsteorien blir kalt "rasjonalismen".

Men Descartes hadde bare bevist at han hadde tanker, at han var et tanke vesen. Mennesker har jo også en kropp og rundt oss er mange fysiske gjenstander. Derfor mente Descartes at det finnes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk. Våre tanker, følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelese, når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, eller når det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Dette var hovedproblemet til Descartes, hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen at mennesket, og egentlig hele verden , består av substanser, ånd og materie, kalles "dualisme".

Bård Finnesand.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/René_Descartes

Grip teksten VG3 side 20.