DESCARTES.

Renè Descartes (1596 - 1650) var en fransk matematiker og filosof. Han ble født 31. Mars i La Haye en Touraine, som nå kalles Descartes. Han studerte logikk, filosofi og matematikk, og tok eksamen i juss. Han levde i en tid da naturvitenskaper som fysikk og matematikk hadde stor framgang. Renè ville utforske om man kunne bruke matematiske metoder på områder hvor vi søker kunnskap, for å finne en sikrere "sannhet". Han hadde begynt å tvile på hva vi kan si med sikkerhet på grunn av undersøkelsene. Man kan tvile på nesten alt, ifølge Descartes, man blir narret av sansene, bevis er ofte falske, man vet heller kanskje ikke om man er våken eller drømmer, men han var sikker på en ting, at han tenker. Derfor kom han frem til utgangspunktet man må bygge alt på, "jeg tenker, altså er jeg". Med dette utgangspunktet skulle han begynne å bygge opp verden igjen ved hjelp av "fornuften". Han mente at vi skulle bruke de matematiske metodene i alle situasjoner når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere ned til de enkleste spørsmål, bevise og sammenføye bit for bit, slik som matematikken. Denne kunnskapsteorien blir kalt "rasjonalismen".

Men Descartes hadde bare bevist at han hadde tanker, at han var et tanke vesen. Mennesker har jo også en kropp og rundt oss er mange fysiske gjenstander. Derfor mente Descartes at det finnes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk. Våre tanker, følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelese, når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, eller når det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Dette var hovedproblemet til Descartes, hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen at mennesket, og egentlig hele verden , består av substanser, ånd og materie, kalles "dualisme".

Bård Finnesand.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/René_Descartes

Grip teksten VG3 side 20.

Har bloggen makt?

Blogger på nette har blitt veldig populære, men har de makt? Vi har sett flere eksempler på at blogger hvor en politisk debatt diskuteres og kanskje blir avgjort. Da Regjeringen la frem sitt forslag til ny blasfemiparagraf i straffeloven fredag 19. desember 2008 ble den tatt opp i bloggsamfunnet før media fikk øye for saken og ikke lang tid ble endringene trukket og avlyst. Blogginnlegg blir spredt ved at en publiserer et innlegg som en eller flere synes er spennende og de publiserer linken på for eksempel Facebook, så blir det en kjedereaksjon hvor flere og flere tar linken videre og flere og flere tar del i debatten.

De sosiale mediene, som blogg, blir ofte kalt "web 2.0", og Ida Jackson, en populær blogger sier at det største potensialet til "web 2.0" er potensialet til dialog.Det dreier seg ikke bare om å rope ut et budskap eller et standpunkt, men å gå i dialog med andre om dem. Det er en lyttepost vel så mye som en talerstol.

Heidi Nordby Lunde, en annen kjent blogger, og Jackson mener en god politisk blogg må ha et personlig tilsnitt og de mener at man må ha opplevd noe selv som står i stil med den saken man tar opp for å kunne skrive bra om den og få mange lesere. Bloggen må være personlig og ærlig.

Rosabloggerne.

I denne teksten er det kvinnelige populære bloggere som blir tatt opp og vi får høre mye om hva de skriver om og hvordan de skriver.

Det er et interview med Mia Lövheim, en sosiolog som har studert og forsket mye på disse bloggerne. Hovedpunktene som hun kommer med er at bloggen har tatt over for den tradisjonelle dagboken som mange unge jenter hadde før. Det hun ser er at det er noen spesielle "typer" bloggere, vi har de tøffe bloggerne som skriver mye om seg selv, hverdagen, utseende og andre liknende ting. Så har vi mødre som skriver om familieliv, foreldreliv og andre typiske ting som står sentralt hos mødre.

Hvorfor skriver de?

De fleste skriver for å uttrykke følelser og fortelle om forskjellige hendelser i livet og hverdagen, noe som før bare hadde blitt henvist i private dagbøker. Hun sier at mye handler om det feminine og feminine idealer, hvor langt kan før de blir overfladiske og egoistiske når de skriver om seg selv?

Oppsummering er at bloggerne skriver for å uttrykke følelser og diskutere politiske spørsmål og konflikter, vi har de som blir kaldt de snille pikene som skriver om fester og mote, de tøffe som skriver mye om seg selv og deres stil og disse blir kanskje ofte sett på som overfladiske. Vi har mødrene som skriver tips om foreldreliv, familieliv og om barneklær etc.

Lövheim har også en mening om hvorfor bloggerne er så populære blant sitt publikum. Hun sier at bloggerne er viktige symboler og gjerne forbilder for sitt publikum, men på en annen måte enn for eksempel popstjerner og hollywoodkjendiser, ifølge forskeren.

Hun tror jentebloggenes popularitet avhenger av leserens identifikasjon med bloggeren. Hun ser at de bloggerne som har fått mest oppmerksomhet er de som står frem som ekte og har en stor egenart.

Det jeg legger merke til når jeg ser på mine meldinger er at det ikke er så mye av det såkalte sms - språket der. Jeg skriver for det meste ganske greit.

Det er jo noen få ganger jeg bruker ord og forkortelser som; LOL, OMG osv, men dette er for det meste bare for moro skyld. Ellers så skriver jeg på dialekt og noen ord blir nok litt feil i forhold til reglene i skriftspråket, for eksempel ord som; kjøpe blir "kjøba"og var blir "va".

Så jeg vil si at jeg ikke er den verste når det kommer til å skrive på sms - språket, men er for det meste "ren" i skrivingen min.

Tenkepause

Typisk.

Kva er typisk norsk? Dei fleste vil nok svare at det er å være ute i naturen, gå på ski og grille ute i naturen. Og det er kanskje det også, med at å ha hytte og reise opp på fjellet kvar helg blir meir og meir populært. Når det kjem til mat er typisk norsk mat, skive med brunost og melk, fisk og også forikål. Og mange tenker på Norge som oljehovedstaten.

Eg føler at andre land har en heilt anna kultur og kva som er typisk for andre land er heilt forskjellig fra Norge.

For eksempel England, her har dei ein stor "pub" kultur, kor nesten alle går på pub og koser seg kvar dag. Noko anna som er typisk for England er fotball, England blir ikkje kalt "fotballøya" for ingenting. Nesten kvar helg er det kamper i den engelske topp ligaen, Premier League. Då går alle ner på stadionane eller på pub og et "fish`n chips", som er den mest "typisk engelsk" mat. Altså i England har ein enkel og robust kultur.

Så har me Frankrike som er eit mykje meir "penere" land. Her dyrker man vin "over alt" og landet blir ofte kalt vin landet. I Frankrike har ein masse flotte resturantar kor ein kan ete snegle og blåskjell, som er veldig typisk Frankrike. Mote er også ein stor del av Frankrike.

Sverige, "Söta bror", vårt naboland. Ein skulle tro at det som var typisk for Norge også er typisk for Sverige, men eg ser ikkje det. I Sverige har man også ski, men ikkje i samme grad. Eg ser på Sverige som ein meir "lat" versjon av Norge. Her er typiske ting snus, og typisk utseende er blondt hår og blå auger. Typisk mat i Sverige er "svenska kjøttbullar".

Novelleanalyse

Kjærast eller ikkje?
Ein analyse av novella "Litt meir enn ein venn"

Se for deg at du likar ei jente, du har likt ho lenge, men du veit ikkje om ho likar deg. Skal ein da ta sjansen på å prøve å finne det ut? Eller skal ein bare vente og sjå? Dette dilemmaet står hovudpersonen i novella "Litt meir enne ein venn" skrevet av Finn Øglænd i Amok(2004).

"Litt meir enn ein venn", tittelen seier mykje om kva som er temaet i denne novella. Den sier at nokon er forelska og at dette er ein del av temaet i novella. Temaet i novella er altså ung kjærleik og forelskelse. Handlinga startar brått i in medias res med at personen vi møter i novella begynner å snakke om Tonje, som er jenta han er forelska i. Dette gjer at me med ein gong for ein liten anelse av at han likar Tonje.

Når det kjem te hovudpersonen i novella så virkar det som om han er ein gut med veldig liten sjølvtillit og han virkar forvirra øve hav han skal gjere når det kjem til han og Tonje. Han er virkelig usikker på seg sjølv og det virkar som om han ikkje tenkar på seg sjølv veldig positivt.

Tonje, ho er ein bestemt ein sjølvbevisst, streng og lite sentimental person som er veldig aktiv politisk. Ho er ikkje forelska i hovudpersonen. Ho virkar veldig stiv og streng, men er allikevell snill med vår hovudperson.

Miljøet i denne novella føles heilt normalt, som eit venne miljø, om du ser det i frå Tonjes perspektiv, men ser man det frå hovudpersonen perspektiv så merkar man at det er veldig spent, forvirret og lukket. Alt i alt eit lukket og forvirret, men også kjærleg og godt miljø i denne novella.

Skal man sjå etter konflikt i denne novella så finner man fleire konfliktar mellom politikk og litt om musikk. Tonje synes for eksempel at han er for apssiv når det kjem til politikk, at det han må komme ut med sine meiningar. Det er også ein liten konflikt inne i hovudpersonen. Han krangler litt med seg sjølv om fleire temaer, spesielt Tonje. Skal han ta sjansen?

Tonje har hatt mange kjærastar, og hovudpersonen tør ikkje heilt å spør om ho har ein nå. Han får til slutt seg sjølv til å spør, og får vite at ho ikkje har ein. Dette er kor ein får ein spenningsforandring og et vendepunkt i novella. Etter dette virkar det som om hovudpersonen er meir klar for å ta sjansar og utfordre seg sjølv. Det er ein kronologisk framstilling av novella, noko som passer bra med spenningskurva, med nokon små tilbakeblikk.
Høgdepunktet kjem når dei to sit å sole seg, og hovudpersonen tar av seg t-skjorta. Då seier Tonje "Bra du ikkje er så pen at eg blir forelska i deg". Nå blir all opptimismen og positiviteten som han ahr bygga opp sluppet ned i bakken med eit smell. Så sluttar novella ved at han seier " Bare så du veit det: Det er slutt mellom oss" og syklar vekk.

Språket i denne novella medvirkar veldig på å sette ein bestemt stemning. Det er kort og konkret med få vanskelige ord, noko som gjer den enkel for lesaren å følge med på. Det med stemninga, meiner eg at alle tanker og sitat i teksten for ein til å føle stemninga. Tankene til hovudpersonen er så melankolske at man for en slaks slapp følelse over seg som om ingenting er noe vits lenger.

Temaet i novella er ung kjærleik og forelskelse, eit tema som kanskje blir brukt ofte i novellar, og ein kan kanskje tenke når ein ser når ein høyrer om novella a dette bare er ein av dei mange, men Finn Øglænd får til å skrive om dette på ein så ekte måte ved å gjere mange av dei tinga som eg har nevnt tidlegare, for eksempel stemninga og miljøet som er veldig usikkert og spent. Eg syns at møte med denne novella var ei god opplevelse for meg som er ein ungdom kommer det kanskje lettere inn på meg. Og det er dei eg tror denne novella er retta mot, nettopp ungdom.

Novelleanalyse